Vitenskap og tro:

Fant dette som Atle hadde lagt ut på facebook og fikk om lov til å dele det med flere på bloggen min:)

Vitenskap og Tro:

«Hva gjør at du tror så sterkt på Gud?» Dette spørsmålet har jeg fått flere ganger i det siste. Den som er nysjerrig på det kan lese et svar jeg har skrevet:



Dette temaet kunne jeg skrevet MYE om, men skal prøve å ikke trekke det ut for langt. Det er mange vitenskapelige grunner til å tro på Gud. Det er ikke slik at ny kunnskap gjøre det vanskeligere å tro, egentlig er det lettere. De fleste kan ikke nok vitenskap til å se Gud i det, de får observasjonene ferdig tolket og tilrettelagt med en ikke-troende vinkling.



Før og nå

I gamle dager var det lett å forklare alt uforklarlig med Gud. Dette blir for naivt for dagens mennesker. Men det er like naivt å trekke slutningen at Gud er helt ute av bildet.



På 1800-tallet da Charles Darwin lanserte evolusjons-teorien var cellen den minste organismen man kjente til og de trodde at den var satt sammen av enkle bestanddeler. Om det var slik kunne tilfeldighetene godt ha tillatt en urcelle å oppstå, som igjen utviklet seg til alt som har liv i dag. Problemet er at i dag vet vi mye mer, det merkelige er at folk nekter å gi slipp på den naive tanken.



Nesten all forskning gjøres med evolusjonsteorien som grunnmodell, og alt må kunne plasseres i sammenheng med denne. Det som ikke passer inn her blir ikke regnet som god forskning og blir vraket. Egentlig ganske uvitenskaplig fremgangsmåte??? Regelen i vitenskap er: Alt må forklares på en naturlig måte. Altså ikke plass for noe overnaturlig Gud.



Det er naturstridig og mattematisk umulig at ting kan bli til av seg selv. Energi oppstår ikke, det kan bare gå fra en form og over til en annen form. Det er en vedtatt naturlov.



Naturen er slik at ting går fra orden til uorden, ikke motsatt, dersom det ikke er en overstyrende vilje som bestemmer. DNA er en slik overstyrende faktor i naturen. Både planter og dyr har dette.



La meg ta et forklarende eksempel:

Dersom det går en virvelvind gjennom en skrapplass, så resulterer ikke det i at metallet og alt skrapet setter seg sammen og det står et F-16-fly klar til å ta av når vinden har herjet fra seg. Det blir heller kaos.



Kan det være tilfeldig?

Her kan du se hvor komplisert en celle er, og denne beskrivelsen er kun i grove trekk:

Den enkleste form for celle må ha 124 forskjellige proteiner. Hvert protein består av 400 aminosyrer som må stå i en helt bestemt rekkefølge, altså ikke «random». Det finnes både døde og levende aminosyrer. En celle må ha kun levende for å overleve. Det er som å kaste krone og mynt 400 ganger og bare få krone. Prøv selv så kan du se om du får det til. Om det skulle skje at du får 400 ganger krone, så har du et protein. Da er det bare å starte forfra og gjøre det samme 123 ganger til:-) Lykke til, får man si.



Jeg kan tro på at noen enkle ting kunne skje på slump, men ikke sååååå mange på en gang, på samme tid og samme sted. For å gjøre det mer komplisert: Dersom alt skulle inntreffe, så mangler cellen noe vesentlig for å kunne overleve og formere seg: DNA. Hvor kom intelligent informasjon fra? DNA er et språk som cellen leser og følger. Hver eneste celle i hele kroppen din har all informasjon om deg, men likevel følger alle cellene hver sine oppgaver.



La oss si at det var intelligent informasjon (DNA) samtidig som 124 proteiner (49600 levende aminosyrer) tilfeldigvis dannet en celle, da spørr jeg: Hvordan i all verden var denne informasjonen tilfeldigvis på et «språk» som cellen kunne lese og forstå? Min datamaskin er en mac (apple). Jeg kan ikke installere vanlige pc-programmer, den vil ikke forstå det. Jeg må ha mac-versjon av programmet, og da fungerer det helt fint. Hva hvis cellen tilfeldigvis var innstillt på å lese «mac-koder», mens DNA tilfeldigvis var «pc-koder»? Da ville alt blitt krøll.



For meg viser dette at hele utgangspunktet for evolusjonsteorien ikke holder vann. Og det er like mye man kan stille spørsmål til videre i prosessen, at det skulle ha utviklet seg til å bli dyr, ape og menneske.



Alt i naturen ned til minste detalj er så sammensatt, harmonisk og intelligent at for meg er det som fingeravtrykk av Gud. Bare det at det er felles trekk i DNA´et til planter og dyr viser at det er én designer som står bak alt. Dersom ting var tilfeldig ville det været mer kaos og mer forskjellige systemer. En barnål på et grantre inneholder mer teknologi enn vi kjenner til så langt. Den kan ta opp energi fra solen og fra treet og vokse helt av seg selv.



Det STERKESTE beviset er latterlig SVAKT

Fossilene i jorden burde være det sterkete beviset til evolusjonsteorien. Man burde kunne grave opp mengder av fossiler fra overgangsformer. MEN… slik er det ikke. Det er slik at på et nivå i jordlagene dukker det plutselig opp mengder av fossiler fra fullt utviklede dyr slik vi kjenner dem i dag, og man sliter med å finne gyldige kandidater som kvalifisere til å være overgangsform. Det er mange som har blitt avslørt for å presentere bløffer, som å slipe ben og sette sammen fra forskjellige dyr/mennesker. Det vi har funnet så langt viser at evolusjonsteorien kun er ønsketenkning. Man ønsker så sterkt å finne en forklaring som går utenom Gud.



Alle hunderaser stammer fra ulv. Ut i fra dette har man fått små hunder, store hunder, lang pels, kort pels osv. Dette brukes som bevis på evolusjon. Endringer innen samme art er en kjent sak, men det finnes ingen beviser på at noe har gått fra å være en art til å bli en annen art. En hund er og blir en hund, og en flue er og blir en flue, uansett hvor mye den endrer seg. En ape og et menneske ser mistenkelig like ut på utsiden, men om man studerer DNA´et så er det forskjeller som gjør at vi umulig kan ha felles forfedre.



Jeg kunne sagt mer, men regner med at du har tatt poenget. Jeg er åpen for vitenskaplige observasjoner, men jeg synes ikke alltid at konklusjonene er like gode.



Utsagn om fremtiden

Bibelen er full av profetier (utsagn om fremtiden) som har gått i oppfyllelse eller er i ferd med å gå i oppfyllelse. Hele livet til Jesus var oppfyllese av profetier fra det gamle testamentet som var skrevet mange hundre år før han kom. På Jesus sin tid gikk jødene og ventet på en konge og redningsmann, for de hadde lest i de hellige skriftene sine at tiden var inne for at han som Gud hadde lovet, skulle komme. Men Jesus var konge og redningsmann på helt annen måte enn de forventet.



Israel er også et godt eksempel på profetier, fordi det har skjedd i vår tid. Gud sa at på grunn av at de ikke brydde seg om han, ville han la dem miste landet sitt, bli spredd blandt alle folkeslag, bli til spott og det skulle bli mye lidelser for dem. Derretter skulle Gud sørge for at de skulle få igjen landet, og han skulle samle dem sammen fra rundt om i hele verden. Dette ble profetert 500 år før Kristus, og er et hot tema i de gamle skriftene. I år 70 etter Kristus ble de fordrevet fra landet av Romerene og mistet retten til landet. De har vært spredt over hele jorden i 2000 år. Likevel har de blitt bevart som et folk og har gått med en drøm om å få igjen landet. Det var også profetert at de skulle få igjen landet ved lov og rett. Altså ikke ved krig, men på en juridisk måte. I 1948 hadde jødene blitt forsøkt utryddet under 2. verdenskrig, og fikk tildelt landet av FN. Altså skjedde det ved lov og rett, akkurat som det har stått i bibelen i 2500 år. Det er til å få grøssninger av.



Nå har du sett noen argumenter som taler for at det er logisk og intelligent å tro på Gud. Det er mange grunner til at jeg tror, flere enn det jeg har listet opp her. Du kan si det slik at jeg vet for mye og har opplevd for mye til å ikke tro. Jeg har lagt hendene mine på folk som har ryggproblemer og andre plager og bedt for dem, og de har blitt helbredet med en gang. Det er Guds kraft i action. Jeg har mine egne erfaringer, og har snakket med mange andre som har sine erfaringer. Det er spennende å oppleve sånt.



Jeg er nysjerrig på overjordiske ting og hva som er bak døden. Det er mange som har opplevd nær-døden-opplevelser og har fått et glimt inn i hva som venter oss. Det er helt sykt spennede. Dersom vi går etter de sporene som finnes så er det MYE som vitner for Gud.



Nå 2000 år etter at Jesus var på jorden er det fortsatt mange som kjenner kraften av han og blir berørt i livet sitt. Det er ikke uten grunn at så mange tror. Mediene i Norge har tatt avstand fra tro og det oppleves som at å tro skjer på et tynt grunnlag, kanskje bare noe man bestemmer seg for mot all sunn fornuft. Men slik er det ikke.



Det skal sterkere tro til for å tro at alt har blitt til av seg selv ved tilfeldigheter, enn å se at Gud står bak. Vitenskapen slik den er i dag er like mye tro som fakta. Man må velge å tro eller å ikke tro teoriene. Vitenskapelige teorier er ikke det samme som fakta. En teori er konklusjoner som er tatt på grunnlag av forskjellige kriterier som man regner ut ifra. Men dersom kriteriene viser seg å være anderledes, så sprekker hele teorien. I følge mattematisk sannsynlighets-regning ville så mange tilfeldigheter med positiv virkning ikke kunnet inntruffet. På et eller annet tidspunkt ville noe destruktivt ha inntruffet og ødelagt alt.



For meg så er det å nærme meg Gud som en etterforskning, der jeg finner noen spor som fører meg videre, noen spor viser seg å være feil og fører meg ikke nærmere Gud, da er jeg villig til å endre oppfattning, og gå videre på andre ting som er riktig og fører meg nærmere. Det er alltid mer å lære, og forskningsprosessen er spennede. Det er først når vi er i himmelen vi vil forstå alt.



Tro eller ikke tro

Den som bygger livet sitt på en tvil får et plagsomt liv. Da får man ikke fred samme hva man gjør, og man prøver alltid å «safe» begge deler. I en slik situasjon føler man lett at man mister begge deler også.



Å tro er et valg man tar. Det norske ordet for «tro» er ganske vaklende og betyr egentlig bare en antagelse. Man sier f. eks.: Jeg tror jeg kommer i morgen. Det betyr samtidig at man kanskje ikke kommer.



Bibelen er skrevet på gresk og hebraisk. Her betyr tro å ha overbevisning av en slik karakter at det resulterer i handling. Det vil si at det ikke er rom for tvil eller å sikkre seg. Det er det samme som hvis du har en avtale om å møte en person et sted ute, og det er et stykke reisevei, så venter du ikke hjemme til personen ringer deg og sier at nå er hun/han der, bare for å være sikker på å ikke dra ut til ingen nytte. Om du gjør det så risikerer du at personen blir frustrert og drar før du rekker fram. Kanskje litt tynt eksempel, men du tar sikkert poenget:-)



Folk sier: Jeg tror det ikke før jeg får se det. Med den holdningen får man aldri se, fordi det er heller slik at man ser det ikke FØR MAN TROR. Jesu sa: Lykkelig er den som ikke ser, men likevel tror. Bibelen sier også at dersom du tror skal du få se.



I bibelen står det følgende definisjon på tro:

Tro er full visshet om det man håper, overbevisning om ting som ikke sees. «Full visshet» og «overbevisning» er noe helt annet enn «kanskje, kanskje ikke».

Takk for alt du skriver og deler, Atle:)

Og folkens:

skal oppdatere bloggen om ett par dager:p

Busstur 08

BUSSTUR 08

7 (6) Land på 10 dager:

For tredje året på rad arrangerte menigheten busstur for ungdom, og denne gangen gikk turen til 6 forskjellige land: Sverige, Danmark, Tyskland, Polen. Slovakia og Østerrike.


(Egentlig skulle vi ha vært innom Tsjekkia og, men det var bare de som satt i minibussen som fikk oppleve.)

Takk for en knall tur folkens:D

Siden jeg ikke er så god til å skrive blogg så skal jeg heller dele noen bilder med dere og kommentere dem i stedet;)

Turen starta grytidlig (i hvert fall for meg) kl 8 2. August fra Drøbak. 53 trøtte ungdommer blei stappa inn i en minibuss og buss for å dra til Polen og de første timene tror jeg for noen blei brukt til å sove.

Etter å ha kjørt langt om lenge, igjennom Sverige kom vi til Trelleborg, der vi skulle kjøre ferje over til nord tyskland. Ferjeturen varte i 4 timer og ferja var stappfull. Mesteparten av bussfolka fant ut at siden det ikke var noen sitteplasser igjen inne, kunne de likegreit sitte ute i sola:

Noen av oss fant ut at vi skulle betale for å sitte og bestilte en buffé på en fin restaurant:

Siden mørket kom fortere der enn her hjemme i Norge fikk vi en flott solnedgang.

3. august ble brukt til å kjøre og sove:


Mens Conrad viste oss hvor mye han hadde tenkt til å bruke kamraet sitt resten av turen:

Og små reparasjoner av bussen ble også utført i løpet av dagen:

Rundt kl 2100/2130 kom vi fram til ungdomsherberget i Krakow. Her fikk vi streng beskje o, å ikke gå ut aleine da det var ett uungdomshjem for foreldreløse barn i nærheten. Men det var kanskje likegreit å legge seg tidlig?

4. august

Denne dagen dro vi til konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau.
Vi var først på Birkenau uten guide og brukte en time på å gå rundt der og se:

Etter å ha vært der en times tid var vi på Auschwitz og blei guida rundt der med øretelefoner. Her fikk vi ikke lov til å ta bilder underveis, men det jeg tror gjorde mest inntrykk på meg der inne var de små barneskoene og alt håret som nazistene hadde barbert av jødene.

Noen bilder utenfra:



Arbeit macht frei


Etter turen ville noen bade:

Mens andre drev på med ”fysisk aktivitet”


5. august:
Dro vi til saltgruvene:

Det første vi gjorde var å deles opp i 2 grupper og gå ned maange trapper:


Nede i gruvene var det mange statuer som skulle vise oss hvordan det hadde vært der tidligere:

6. august:

Arne finner en ny lyktestolpe å være glad i:

Mozart museum måtte selvfølgelig jeg og Caroline innom:
Og gleden var stor da vi fant et lite teater som fremførte tryllefløyten:

Om kvelden kom vi fram til Rottweil og de tyske vennene:
De hadde leid inn en flott gammal ombygd låve(?) (var i hvert fall det den så ut som!)
Fra 7-9 august hadde vi møter sammen med de tyske og sveitiske vennene.

Den ene kvelden hadde vi et vekkelsemøte der 3 av oss tok i mot Jesus som Herre. (Det er vel den opplevelsen jeg kan beskrive som den beste i løpet av turen!)

Som vanlig ble det volleyball og fotball i løpet av stevnet:



Liv hadde stått på kjøkkenet skjemt oss bort med herlig mat under stevnet. Her fikk hun en blomst og kort som takk for innsatsen:



Under siste møte hadde de satt opp fakler i hagen noe vi hadde mye moro med:

Tusen takk for en herlig tur alle sammen. Det hadde ikke blitt det samme uten noen av dere:)

Spesielt takk til Knut. Per, Geir, Conrad og Liv (som sto på kjøkkenet). Uten dere hadde ikke denne turen blitt som den var. (Det hadde kansje ikke blitt noen tur?)

Uansett: Tusen takk:D

Bjerkely

Uke 2

Fra mandag til fradag denne uken var vi på Nordic Light Festival Kristiandsund. Nordic Light Festival er ett arrangement der proffe fotografer fra hele verden samles og viser bilder og forteller om sitt arbeid.

Mens vi var der dro noen av oss på kinesisk resturang:

Desutten fikk vi vår første oppgave: hva inspirerer meg?:

Mennesker har alltid inspirert meg:

Flere fant meg inspirerende imens jeg spilte gitar:

Det var alt for denne gangen folkens:D

Hva skjer med dere for tiden da?

Bjerkely

Uke 1

Er ikke så flink til å skrive, men prøver å oppdatere litt her alikvel:P

Som de fleste av dere vet, så ha jeg begynt på foto digital, på Bjerkely folkehøgskole.

Skolen ligger i Flisa (mellom Kongsvinger og Elverum) som skal, i følge rektor, være Norges rånehovedstad.

Den første uka hadde vi flere "blikjentaktiviteter"

Fotball:

Elevene mot lærerne...

2 av lærerne kledde seg ut som ninjaer:

Hinderløype:

Sondre prøver å hive seg igjennom hullet.. Han hadde 10 sek. igjen før tiden hadde gått ut..

Meninga her var at hele gruppa skulle komme seg igjennom de hullene(uten

å være nære) før det gikk 10 min..

Skuepill:

På lørdagen skulle vi bygge båter av papp,for å så komme oss over ett tjern uten å bli våte...

Og her ligger folk og daffer på en ekstremt varm dag:P

Det var alt fra første uka:P så veit dere litt om hva jeg har drivi med:P

Bloggersisten.

BLOGGESISTEN :)

Regler:

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

"Ok?

Jeg ble tatt av:
Åse Marie

Okei, her kommer 6 rare ting om meg:

1 Jeg elsker å "gaule" (synge) for full guffe når jeg er aleine hjemme. (desverre for noen har de hørt meg, for det låter IKKE BRA!!!!!)
2 Jeg ender alltid! opp med å løpe til bussen om morran uansett hvor tilig jeg står opp:/
3 leste 60 bøker i løpet av sommeren jeg var 10 år.
4 Jeg likte ikke å tegne før, men begynte alikevel på tegning, form og farge:P(nå liker jeg det da;D)
5 jeg er fantasiløs (særlig når det kommer til sånne ting som dette)
6 hmm jeg er rar:P og jeg ligner på en REKE;D

De som har'n nå er:
Caroline, Arne, Alex, Runar, Øyvind og May-Ellen

Om det å spille fiolin:P

fant denna historien og synes den var litt morsom:P

Førstefiolin!

Jeg har bare hørt moren min lyve én gang. Det var på tur hjem fra Juleavslutning med juniororkesteret

Jeg var tretten år og hadde deltatt på en helveteskonsert. Moren min strøk meg over ryggen og sa at hun ikke trodde noen la merke til meg.

15. desember 1989, et sted i Nordland:

Musikkskolen har juleavslutning. Jeg skal spille førstefiolin og sitte ytterst. Hele familien min er tilstede. Turen fra tredje til førstefiolin har tatt meg åtte lange år. Premien er å sitte slik at alle kan se meg. Jeg er midt i siktet til publikum.

Samfunnsalen er fyllt til randen av 400 stolte foreldre og foresatte. Og alle kan se meg. Jeg er en skandale i nypresset bukse og hvit skjorte med rosa slips. Jeg vet det bare ikke ennå. Dirigenten peker på førstefiolinene. Det er vår tur nå.

Førstefiolinene begynner.

De fleste glir harmonisk inn i lydbildet og skaper den vakreste symfoni. Jeg, på min side, vet ikke hvor vi er. Fiolinlæreren min, selveste fiolinlæreren, har plassert notene mine i gal rekkefølge. Skal man ikke kunne stole på noen lenger? Jeg vet ikke hvor vi er! Jeg har tre ark å forholde meg til. Tre ark! Og de er satt opp i gal rekkefølge.

Orkesteret leker gjemsel blant løpe og gånoter og jeg klarer ikke finne dem igjen. Jeg sitter og hakker lengst fram på scenen. Jeg prøver å mime. Spille luftfiolin. Prøver å redde meg ut av panikkens klamme hånd.

Her er et tips til alle som har planer om å spille et instrument uten å øve: Ikke velg fiolin! Du kan ikke mime med fiolin. Uansett hvor mye du trygler og ber, så har buen hår og fiolinen strenger. Når du legger en bue på strengene, så kommer det lyd. Slik er det bare. Dessuten er det noe med buen. Den elendige buen. En bue på vei opp er helt ulik en bue på vei ned. Du kan ikke mime når buen er forræderisk.

Dirigenten sender meg et par blikk som ikke er til å misforstå.

Problemet må løses på annen måte. Jeg legger fiolinen rolig ned i fanget mitt. Prøver å virke verdensvant. Rolig nå. Ingen grunn til panikk. Dette skal gå så greit så. Buen har jeg fortsatt i hånden. Jeg er 13 år gammel og sitter lengst framme på scenen og sorterer noter som om ingenting har hendt. Melodien er ett minutt gammel. 400 foreldre og foresatte kikker min vei. Det er hos meg det skjer.

Ett og et halvt minutt ut i det klassiske mesterverket. Jeg har fått sortert notene. Arkene er satt i riktig rekkefølge og plassert på stativet mitt. Jeg er klar. Jeg legger fiolinen på skuldren og skal til å begynne.

Så faller notestativet mitt sammen! Jaggu gjør det det. De tre notearkene henger i luften et sekund eller to før de på unaturlig vis faller ned på ulike sted. Ett ark lander mellom publikum på første rad. Et annet ark lander ved dirigenten. Ark nummer tre havner et par rader bak meg. Ved siden av pauken.Dette er noe du aldri lærer på musikkskolen. Hvordan man skal opptre i tilfelle notene forsvinner under konsert.

Jeg vil gjøre minst mulig av meg. Det er målet. Notene mine har landet på tre forskjellige sted. Og jeg må plukke dem opp. Enkelt og elegant. Kryping, tenker jeg. Der har vi løsningen.

Det er i grunnen litt rart med det. Her tenker jeg at jeg skal være så diskret som mulig. Jeg vil tiltrekke meg minimalt med oppmerksomhet og gjøre så lite av meg som jeg kan. Og så konkluderer jeg med at kryping er tingen?! Jeg hører en umiskjennelig humring fra salen i det jeg legger fiolinen fra meg og går ned på alle fire. Folk ler ikke med meg, som det heter på fagspråket, men av meg.

Av og til, sånn som nå, kommer jeg på at jeg ikke liker meg selv så spesielt godt. Det er en opplevelse du kan få et par ganger i puberteten. For eksempel når du kryper bortover en scene, på vei mot dirigenten for å plukke opp et noteark du har mistet.

Eller når du går ned fra scenen, midt under en konsert, for å plukke opp et noteark som ligger blant publikum. Du plukker opp arket, som kanskje havner ved siden av noen venner av familien eller Charlotte i sjette, og det slår deg at ingen møter blikket ditt som skriker etter hjelp.

Jeg har ett ark igjen. Det ligger like ved pauken langt bak i orkesteret. Jeg kryper forbi Hanne på andrefiolin og Kjartan på blås. Jeg åler meg fram mellom rådmannen på trompet og prestesønnen på obo, bort mot det tredje notearket. Marte på fløyte lurer på hva i all verdens navn jeg holder på med og jeg hvisker tilbake et tydelig «hva tror du».

Jeg trenger det tredje notearket. Det ved pauken. Scenegulvet er fullt av støv. Jeg river med meg det tredje arket, men får en hostekule på tur tilbake igjen. Noe av støvet har kommet inn i munnen min og kiler de små hårene i halsen. Hostekulen er kraftig og jeg lurer på om jeg skal dø her.

Egentlig var det ikke fiolin jeg hadde tenkt å spille. Men jeg drømte om en fiolin en natt mens jeg var seks. Min største feil var at jeg fortalte moren min om drømmen dagen etterpå. Og moren min syntes det var en fin drøm. Hun trodde det var uttrykk for et sterkt ønske om å bli en del av musikkskolens fellesskap. Men det var jo bare et referat fra nattens krumspring. Dersom jeg kunne velge fra øverste hylle, ville jeg heller forske på vannbiller eller lage demninger i søla med venner. Ikke spille fiolin.

Jeg sitter tilbake på plassen min. Alle notene mine er på plass. Det er nå eller aldri, Nic. Vis dem hva du er god for. Jeg vil sette en verdig punktum finale. Jeg vil være innbytteren som kom inn og vant, det fjerde esset på hånden, prikken over i'en, rosinen i pølsen. Jeg vil vise at jeg kan.

Jovisst skar det seg for Nic innledningsvis, men du verden for en finale. For et comeback. For et punktum. For en verdig avslutning på en karriere som ellers har vært så som så!

Så jeg løfter opp buen. Jeg legger buen andektig på strengene. Og jeg spiller.

Jeg treffer et sted midt mellom en bråbrems og en trikkeulykke.

Og de andre har allerede sluttet.

haha stakaar:P

God Jul!

GOD JUL!!!

Ålesund

Forgje helg var jeg i Ålesund sammen med mamma for å feire 40-års dagen til tanta mi.

Denførste natta overnatta vi hos Onkel Per. Dagen etterpå dro vi opp til hyta hans der vi fant den etterlengtede snøen:D:P endelig:P

















Min Kusine Victoria Carolina, Mormor, Morfar og Onkel Per.



Om kvelden feira vi 40-års dagen til tanta mi Eva-Anita.
























Onkel Frode og Eva-Anita

Dagen etterpå var vi med på julefrokost hos Sion. Der hadde de barna laga et skuespill om juleevangeliet:



































Det var alt for denne gang:)

Mozart

skal prøve å oppdatere litt mere nå;)

I det siste året har jeg vært med på mozartkonserter med orkesteret (siden det er Mozartår i år;)

Året startet med exulate jubilate, klaverkonserter og kroningsmessen.

I høst fortsatte vi med Mozart's skjente verk tryllefløyten:

Før vi avslutta med det dødsverket hans; Requiem.

(klippi og limi litt fra lokalavisa:P)

Jubileet har pågått hele året, og omfattet fire kammerkonserter, åtte forestillinger av Tryllefløyten, fem Tryllefløyten for barn, utstillingen En revitalisert utgave av Mozarts liv, samt tegne- og kunnskapskonkurranser for barn. Denne storsatsingen er blitt lagt merke til langt utenfor byens grenser. Som en anerkjennelse for arbeidet som er nedlagt, vil den østerrikske ambassadør til Norge, Anton Kozusnik, overvære Drammens Byorkesters konsert i Bragernes kirke lørdag 9. desember.

MYSTISK. I juli 1791 mottok Mozart en bestilling på en dødsmesse av en mystisk person som ville være anonym. I den store Amadeus-filmen for noen år tilbake, lar manusforfatteren komponisten Salieri være den som bestiller messen, og som hjelper Mozart å fullføre den. I virkeligheten var det grev Franz Walsegg-Stuppach som sto bak bestillingen. Han hadde mistet sin hustru og ønsket et requiem oppført for hennes sjel. Videre ønsket han at man skulle tro at han hadde komponert det selv. Mozart var syk og engstelig, og så dette som en bestilling av sin egen dødsmesse.

SPENNVIDDE. Da Mozart skjønte at han ikke ville rekke å fullføre Requiem, ga han nøye instrukser til sin elev Franz Xaver Süssmayr om hvordan verket skulle skrives ferdig etter hans skisser. Mozarts Requiem har en utrolig musikalsk spennvidde, fra dystert alvor til overjordisk vakker englesang, fra dramatisk dommedagsskildring til from ydmykhet.

Medvirkende er Isa Katharina Gericke, Ingrid Dominique, Marius Roth Christensen og Trond Halstein Moe, sangere fra Kammerkoret Apollon, Drammen Operakor og Sandefjord Kammerkor, og Drammens Byorkester. Under Dag Nilssens inspirerende ledelse blir dette garantert en minneverdig konsertopplevelse.
Her er bilder derifra;):